 |  |  |  |  |  |  |
|---|---|---|---|---|---|---|
 |  |
Musikk & Hjernen
Musikk påvirker læring. Du har sikkert hørt dette før, men kanskje ikke hvorfor og/eller hvordan. Vi vil hjelpe deg til å forstå relasjonen mellom musikk, læring og hjernen, noe som er bevist gjennom forskning. På et generelt grunnlag kan man si at ved å lære musikk økes neuroplasticity i hjernen, altså hjernens evne til endring og tilpasning. Det kan også beskrives for eksempel som hva fleksibilitet er for kroppen, er neuroplasticity det for hjernen.
​
​Discovery har kommunisert med forskere i dette tema rundt i verden, inkludert Dr. Nina Kraus fra BrainVolts Lab på Northwestern University i Chicago. Vi har fått hjelp i å forstå hvordan å lære musikk biologisk endrer hjernen, fordelen relatert til en endring, og rådgivning for hvordan vi kan legge opp musikkfaget på skolen. Gjennom utstrakt forskning vet vi at ved å lære musikk:
​
-
Øker blodomløpet til hjernen og hjelper til å utvikle nye nevrale veier
-
Promoterer fysisk koordinasjon og fin motor evner
-
Øker konsentrasjon, husk og minne
-
Styrker hjernens utøvende funksjon som styrer kritiske oppgaver som kontrollere oppførsel, behandle informasjon og løse problemer
-
Redusere stress og angst, forbedre humør og letter depresjoner.
-
Utvikle sosiale- og mellommenneskelige evner.
-
Hjelper hjernen til raskere komme seg etter slag og hjerneskader.
-
Styrker språk og lese evner (The Kennedy Center)
Skolens spesialiserte musikk og rytme program vil hjelpe alle elever, men det er bevist at denne type trening vil være spesielt nyttig for barn med forskjellige lærings utfordringer som ADD, ADHD, Dysleksia og Autisme.
De påfølgende kapitlene er en oppsummering av forskning vi har gjort, og vil hjelpe deg til å forstå hva musikk gjør og ikke gjør.
Mozart Effekten
​
Mange personer tror at bare det å lytte til musikk, spesielt klassisk musikk, hjelper barn til å lære, eller bli mer intelligent. Tidlig på 90’ tallet ble frasen “Mozart effekten” lansert. Det gikk ut på at barn som lyttet til klassisk musikk vil få kognitive fordeler. Selv om musikken er behagelig for ørene, og kan virke beroligende og kan til og med redusere smerte, viser det seg at det ikke har noen påvirkning på barnets evne til å ta til seg læring. Det er påvist at i noen tilfeller kan det virke skadelig.
I 1996 ble det utført en større studie i England på 8000 barn. Barna ble delt opp i tre grupper. En gruppe lyttet til Mozart, den andre til forklaringen til prosjektet og den tredje lyttet til pop musikk. Etter lytting, hvert barn ble bedt om å fullføre en firkant. Den andre oppgaven gikk ut på å se en tegning av et papir som hadde blitt brettet i 4 kvadrater.​ Den andre oppgaven var å se en tegning av et stykke papir som hadde blitt brettet i kvartaler: en gang i halv vertikal og så igjen i halv horisontal. I foldet tilstand ble former kuttet ut av papiret. Barn fikk muligheter til å velge hvilken tegning som viste papiret nøyaktig når det ble utfoldet (hvor ville utsnittene komme i papiret når det ble utfoldet?).
Resultatet indikerer ingen vesentlig forskjell mellom gruppene i firkant testen. Barn som hørte på popmusikk utførte brettet papir testen bedre. Det generelle resultatet viser at det er en individuell hyggelig opplevelse og med bedre romlige evner, men kun som en midlertidig effekt. Studien kan leses her.
Så hvordan kan musikk påvirke evnen til å lære, og påvirke vår hjerne?
Rytme
​
-
Rytme: Når vi tenker på rytme, er det oftest det å holde takten til musikken. Men rytme finnes ikke bare i musikken, det finnes i naturen som bølger i vann, regn, vind osv. Det finnes rytme i tale, trafikk faktisk overalt rundt oss.
-
Hva som er nytt for de fleste av oss er at vår hjerne har sin egen rytme, separat fra all ytre påvirkning. Når du er konsentrert hjernen produserer raske rytmiske impulser som kalles “gamma” bølger. Når du slapper av produseres de saktere “alfa” bølgene. (NPR).
-
Rytmen til hjernen hører sammen med alt du gjør, fra det ubevisste til det bevisste - fra å fortære mat til å danse. Hos mennesker med Parkinson, Skizofreni, autisme og epilepsi kan hjernerytmer karakteriseres som unormale.
-
Auditiv systemet henger sammen med det motoriske systemet. Hjernen forsøker kontinuerlig å forstå lyd, noe som er av de mest komplekse oppgavene hjernen gjør. Det motoriske systemet er altså kontrollert av hjernen og hjernens rytme avgjør hvor presis dine motoriske evner er.
-
Når vi øver på en mer presis rytme respons til musikk (dvs klappe riktig til rytmen) kan vi faktisk forbedre hvordan hjernen responderer til rytmemønster og dermed forbedre nøyaktigheten på hvordan auditiv systemet samstemmer med det motoriske systemet.
Lære å spille et instrument
​
-
Når noen spiller i et orkester må de være i stand til å høre sin egen tone gjennom alle andre toner i orkesteret. Dette betyr at hos barn som lærer musikk, blir hjernen mer mottakelig til å plukke ut en samtale og fokusere på den slik at all annen lyd blir bakgrunnsstøy. Dermed forbedrer de evnen til å høre tale gjennom annen støy.
-
Virkninger: konsentrasjon, fokus og interdisiplinær opptak av auditiv informasjon
-
-
Når man har lært å spille musikk, blir en bedre, raskere og mer presis til å skille mellom forskjellige lyder.
-
Virkninger: Språk og tale evner
-
Hvis noen ikke hører noe godt nok, de vil ikke være i stand til å gjenta det nøyaktig.
-
Utrolig morsom fakta: Hvis du spiller musikk og registrerer hjernebølgene, for deretter å spille av opptaket av hjernebølgene vil du kunne kjenne igjen den opprinnelige musikken som ble spilt.
-
-
-
Evnen til å løse problemer og tenke mer abstrakt er mer tydelig hos musikanter.
-
Virkninger: Utøvende funksjon (som består av minne, kognitiv fleksibilitet og inhibitorisk kontroll).
-
“Barn som har musikkopplæring viste forbedrede språk og planleggings egenskaper samt en bedre evne til å organisere og fullføre oppgaver. De kan også forbedre sin akademiske fremgang”, sier Dr Jaschke. “Dette betyr at kognitive evner utviklet under musikkopplæring kan ha en påvirkning på barns kognitive evner på helt andre fagområder, og kan føre til en generell økt akademisk fremgang”. (Science Daily)
-
-
Infographic from the Kennedy Center:
